Can’t anyone make a romantic movie where everything is always happy? The point of no return would be the wedding and the highest point of the most exciting moment would be when they god children? Why do we have to watch a movie and EXCPECT that something terrible is going to happen someday?

If we go on expecting negativity it will come to you, cause your head will make it.

Somebody, please, make an all-through-happy movie with no negativity. It would be boring but only because we are used to so much unhappiness, horror and murder.

Dette skoleåret har gått så fort at jeg ikke aner hva som har skjedd.

En skole med befolkning så tett at folk besvimte under åpningsdagen. Jeg husker noe med forkurs for ingeniørutdanning. Kose meg med matte og fysikk. Tallene og formlene fylte hodet mitt og jeg storkoste meg i kunnskapsruset.

Så husker jeg mareritter og spekulasjoner, en telefonsamtale,

så husker jeg at jeg var så lei meg at jeg ville hyle så hele boligblokka hørte meg.

Så husker jeg at jeg var alene. Alene i Norges største by.

Jeg trengte å møte folk, og flere liter med gift ble konsumert for prisen av fyllesyke og angst.

Men så ble ting plutselig lysere, og jeg husker mange dager med latter og kjærlighet. Tapte anrop fra venner og e-post fra lærere som lurte på hvor jeg var.

Men hvor kunnskapen ble av? Det aner jeg ikke… Den datt av toget, eller flyet. For jeg har reist sørover til varmere strøk og prøver å finne ny kunnskap her hvor jeg har landet.

For her er det varme, kjærlighet og glede.

how would the world be if dragons flew among us?